Denne boka handler om litteraturen historikerne «glemte» da de skulle skrive den norske nasjonens historie på 1900-tallet, nemlig den oversatte middelalderlitteraturen. På 1200-tallet, under det norske rikets storhetstid, ble Norge bygget som en del av et internasjonalt kulturelt og politisk fellesskap. Dette førte blant annet til at Europas litteraturarv ble gjort tilgjengelig på norrønt. De norrøne oversettelsene spenner vidt tematisk og inkluderer historier om kong Artur og ridderne av det runde bord, trojanerkrigen, Aleksander den store, Teoderik den store, Karl den store, korstog og kristne legender med røtter i buddhismen. Boka presenterer hvem som bestilte og utførte oversettelsene, hvem som leste dem og hvorfor. Denne nye kunnskapen om oversettelsenes sosiopolitiske rolle og deres dynamiske relasjon til den norrøne lokale litteraturen utvider forståelsen av norsk middelalder.